Simen Hansen Flyen:
En handelskar
av det gode gamle slaget forteller om sin handel med sau og saukjøtt nedsaltet i tønner.
Det var "desse store langrompa saua med grøvere og dårligere kjøtt" som gjorde slutt på denne forretningen.
Litt av hvert om forholdene i dalen for et par mannsaldre tilbake.
For "Laagen av M. P. Nordrum
Syver sygal Skodal hadde tre barn - Jehans, Hans og Mali. Jehans ble gårdbruker på Skodal. Hans blev gift med Gonhild Hansdatter Ulberg. Mali ble gift med Ole Kolstad, Ringebu.
Hans S. Skodal og hans hustru Gonhild kjøpte gården Flyen i 1847 av fogden Karsh som da blev forflyttet til Ringerike. Da kjøpesummen utpå høsten skulde erlegges gikk hans til Ringerike med pengene tilfods.
Hans og Gonhild hadde 8. barn: Thora gift med Amund Eriksen Trøstager, Marit gift med Simen Eriksen Mytting, Simen ugift, Sofie døde ugift. Hans reiste til Amerika og blev der gift med Øistine øvre Randklev. Martinius gift med Marthe Arnesdatter Haugstad, Gunhild gift med Lauritz Knudsen sygard Romsås og Karen gift med (..) HågensenVestgård.
Etter sin fars død overtok Simen gården og brukte den i fem år. Hans mor var flyttet på føderåden og da han ikke ville gifte sig overlot han gården til sin svoger Amund Trøstager, og Simen skulde ha sin mors føderåd når hun avled.
Simen slo seg på handel, sau og saukjøtt som den tid blev nedsaltet i tønner.
- Men hvorfor ble det slutt på denne form for kjøtthandel?
- Jau, da dæ vart så mye tå desse store langrompa saua med grøvere og dårligere kjøtt, så vilde ikke det holde sig godt, vart utskjemt og bære tapen på handelen, så det sa sig sjøl da.
- Hå mye fekk døkk for bismarpondet for det gode kjøtt som var nedlagt i tønner?
- Oss fekk optil 3 mark ponde, aldri mer.
- Men når døkk slagta mye sau så vart det en masse innmat?
- Den solgte oss. Det var en 12-15 skilling for en innmat.
- Skinna?
- Å døm reiste oss gjenne at Velhåmårmartna med og fekk da som regel 1 mark og 12 skilling støk for snauklipte skinn, fellskinn og svenskloe skinn var det meir for.
- Hå mye vog en slik saueskrott?
- Tri pond, sjelden opp i 4.
- Håssen delte døk op en skrott før døk salta'n ne?
- Oss klauva'n fyst midt ette ryggebeine å sea lemma oss'n sond på almindelig vis.
- Du syntes kjøttet tå desse småsaua va bære all tå desse store saua oss har nå?
- Ja, mye, mye bære. Og mye holdbarere, ja det var det. Kjøttet tå desse storsaua æ nesten som nautkjøtt, grovt og seigvole au, og en god spikjekjøttbeta æ det nå itte tålå på å få tak di.
- Du hæil bare på dein gamle stuttspelsauen ail på dessa nye store slaga?
- Ja, det gjer e ubetinget. Døm va au lettføddere og tivlegere, ailler nå kluss med saua. Og så lemde døm ofte to gongo i året så det vart fort nå sau.
- Ulla?
- Dæ va mye sterkere ull og nær'n plukka utur tå di fineste. Døm sortere ulla stødt før i væl'n. Dein fineste til kjolty åt kvinfolkom og vailmol, og dein låkaste te åklo og boningsgån.
- Du for my mæ krytyr?
- Ja, e begynte mair mæ da dæ var mair og mair slutt med sau- og kjøtthandla. E hadde oft mange kjy på bygden og ongnaut kjøpt på alna. Dæ meste e hadde nåe år va 60 naut, omenan kjy og ognaut. Leiga på e bra ku va omkring 3 dale - litegran ette sum kjyn va te.
- Hå mykje va e ku vært da ma?
- Å en 10 og 12 dale, to ærings naut en 6-8 dale, men så va døm itte meir enn en 8 optil 9 kvart.
- Du ha handla mæ mye skinn?
- Ja, e ha handla mæ my skinn, kælvskinn, gjeitskinn og sauskinn, å ja en ha kjøpt aille slags viltskinn au, og ha av og til tent lite au, mna, aulså gjekk dæ nok itte an.
- Du veit itte hå mange skinn du ha handtert?
- Nei, dæ ha e ingor greie på, dæ æ mange tusen dæ, jadde er æ dæ.
- E fystinga du va vakse måtte du føl være mæ i allslags arbei - far din va føl nå tå ein hardriver?
- Ja, det skal væra vist han va. Oss laut nok nok væra mæ fra di oss vart så store at oss kunde være te når hjelp. Dæ va itte å snøije se onna ska e tru. E va mæ og kjørde mye ifra morken e før e va konformert. Og sea skulde en nå vera vakse. Og dæ va mangen hard tørn og mye vondt lei oss i fjaill og fyru. Dæ va eit år - dæ meste e minnest oss hadde der - 40 vinterlass høi, 12 lauvlass og 12 rislass i Samdala og en 40 måsåsåto frampå fjaille. Da låg oss lenge i lynningen frå di dæ vart føre og te jul. Ofte vondt vær og dåle klæde mot nå da. Ullonklæ va dæ ingen som visste hå va dein tia.
- Hå mye krytjyr hadde dok på Flye dein tida da?
- Oss hadde nå 5 ølkje stødt. Dæ va lite så av og te op ten'n 30 naut og mye småkrytjyr - sau, mye sau, jamnan en 40 sau over vinteren. Og ette jula da va dæ gjenne å gjera e fæl innover dala med gron, køin og mjøl - ette som en hadde te.
- Hå mykje fekk døkk køintønna levert innpå der da?
- Fem dale, dæ vart så jamn pris dæ, aille di åra e va mæ.
- Dæ va føll slemt å kåmå over fjaille ofte?
- Ja, de va et slit og nå hale ture. Oss kjørde så langt som åt Toljen some ture, men dæ va ingor annor rå for å få ti nå skillinge for tømmer va dæ itnå å få for. Han far og e sælde itte så godt som en veafamn utur skoga i vår bruksti. Skogen stod der stor og fin uten verdi anna enn te gårdsbehov. De va har å klare se, aille laut hængje ti dæ døm orka. Dæ æ rart å sjå hålest dæ æ nå. Lite blir gjort og fine ska døm være.
Kilde: Laagen - Organ for Norges Bondelag i Gudbrandsdalen. Fredag 3. Februar 1933. Side 2 og 3.
