Flye hadde utslått i Samdalen, et fjelldal som munner ut i Imsdalen, til felles med de fleste gårder i Brekkom. Flyeslåttene og Fuglleikslåttene tilhørte begge Flye, og disse lå aller nederst i Samdalen.
Det var vanlig å da til Samdalen rundt Larsok, det vil si 10. august, ofte etter at en var ferdig med slåtten på setra. Det lå gjetere i Samdalen som passet på at slåttene ikke ble beita på om sommeren, disse dro ned til bygda når onnefolket kom. Det vanligste var å bruke kløv innover, men det forekom også bruk av kjerre. De som ikke hadde vært i Samdalen før måtte ri "Samdalsgråen", en høy stein som står på sørsiden av Høgåsen, ved sommerveien (råket til Åsen?). Det var mest tjenestefolket som var innover, men det kunde hende at gardbrukeren var med. Kvinner var med for å kokke og "råkå". De holdt som regel på i to til tre uker.
Fuglleikslåttene lå noe høyere oppe i lia, og fjellfôret ble regnet for å være bedre en fôret fra Flyeslåttene. Det ble alltid høya på marka og de holdt gjerne på til det var mørkt om kvelden. I regnvær satt de inne og spikka sleiver eller andre treting. Det er ikke rester etter noe løe, slik at sannsynligvis ble det satt opp vinterhesjer. Rundt disse ble det satt opp gjerde av bjørkestokker statt i kryss, med bjørk over og under i kryssene. Gjerdene var så vide at de kunne lesse høyet på sleden innenfor. Vinterhesjene ble oppreist ved at de satte opp staur og la bjørkeris i bånn. På toppen ble det lagt staur som ble festet med vidjekvister.
Da høyet var tørt, dro onnefolket hjemover. Høyet fikk de ikke med seg, for i råket over Vettåmyra var det ikke mulig å frakte høy sommerstid. Transporten av høy kunne først ta til når tela hadde lagt seg.
Flye hadde egen bu i Samdalen som de ikke delte med andre, noe som var uvanlig. Grunnflaten på bua var ca 4x5 meter. Døra vendte oppover dalen og på langbenkene lå det som regel to og to på hver, på tverrbrisken kunne det også være flere stykker.
Simen Flye (f. 1846, d. 1933) forteller til Laageni 1933 om sine dager i Samdalen, opplevd noe før 1900:
- Dæ va eit år - dæ meste e minnest oss hadde der - 40 vinterlass høi, 12 lauvlass og 12 rislass i Samdala og en 40 måsåsåto frampå fjaille. Da låg oss lenge i lynningen frå di dæ vart føre og te jul. Ofte vondt vær og dåle klæde mot nå da. Ullonklæ va dæ ingen som visste hå va dein tia.
- Hå mye krytjyr hadde dok på Flye dein tida da?
- Oss hadde nå 5 ølkje stødt. Dæ va lite så av og te op ten'n 30 naut og mye småkrytjyr - sau, mye sau, jamnan en 40 sau over vinteren.
Hvor lenge en fortsatte med utslått i Samdalen er usikkert, men sommeren 1910 var utslåttene fortsatt i bruk.
Området er i dag brukt som utmarksbeite.
Sauesanking med manngard høsten 2009.
Utsikt mot Samdalen.
Kilder:
Brekkominger i arbeid, leik og krig av Helge Nordølum, Erik O. Bakken og Hallstein Hage, 1997.
Laagen - Organ for Norges Bondelag i Gudbrandsdalen. Fredag 3. februar 1933
